Misvekst i korn kan ha forskjellige årsaker, mange ganger skyldes det at plantene ikke klarer å ta opp tilstrekkelig med næring, enten fordi det er for dårlige tilgjengelighet på næringsstoffet i jorda, men like ofte fordi røttene skades eller hemmes. Årsaker som skyldes for lav eller for høg pH, dårlig jordstruktur, tørke eller for mye vann er relativt lett å finne ut av. Ikke sjelden ser vi vekstproblemer uten at noen av disse årsakene virker sannsynelige, da er det viktig å huske på at forskjellige nematoder kan gjøre store skader i korn.

Avlingskaden
Hvor stor skade nematoden gjør avhenger av hvor følsom sorten/arten er for den aktuelle nematoden og hvor stort angrepet er. Flekkvis kan plantene dø fullstendig. En kan altså ikke angi en fast avlingsreduksjon, den kan være alt fra ubetydelig til total der en har angrepet.

Symptomer
Felles for alle nematodene er at en får en åker som har felter hvor det vokser dårlig, noen ganger så dårlig at plantene går helt ut. Senere blir det ekstra mye ugras på disse flekkene. En ser også ofte at det kan være klare skiller i åkeren dersom det har vært forskjellig forgrøde på forskjellige deler av åkeren.

Se bilder nederst i artikkelen.
 

Korncystenematode (Heterodera avenae, H.filipjevi, H. avenae "Våxtorp")

Som navnet sier så danner korncystenematoden cyster, som er en hunnematoder hvor det dannes egg inni. Hunnematodene går inn i røttene på kornet og stikker bakenden ut slik at hanner som svømmer om kring i jorda kan komme til å befrukte hunnen. Denne lille "ballen" med egg kan en finne igjen i jordprøver senere, når eggene klekkes går nematoden ut av cysten, en kan derfor også finne cyster som er helt tomme. Cystene er synlige på røttene ved skyting og noe tid framover, de viser seg som hvite prikker på røttene.

Etter at det ble gjennomført prosjekter med korncystenematoder i Vestfold av Vestfold Forsøksring, og senere av Bioforsk for flere områder av landet, har denne skadegjøreren blitt godt kjent, kanskje spesielt godt kjent i Vestfold. Vi får hvert år flere henvendelser om misvekst som vi med stor sikkerhet kan gjenkjenne tidlig som korncystenematode.

Symptomer på korncystenematode
Når nematodene skader røttene vil det på skadestedet dannes mange finrøtter, planta vil derfor få et grunt rotsystem tett av finrøtter som gjør at jorda henger svært godt på når du trekker opp planta. I hvete dannes disse finrøttene etasjevist ved en får knuter nedover på hovedrøttene. Ved skyting ser du cyster på røttene som hvite prikker, senere, når de er modne faller de av og vil da ikke kunne sees på røttene men kan finnes i jorda ved jordprøver.

Diagnose
Selv om vi med god sikkerhet kan si at dette er korncystenematode når en ser cyster på røttene bør det tas ut en jordprøve etter tresking slik at en får bestemt hvilken art av korncystenematode som har skadet åkeren. Forskjellig kornsorter har forskjellig resistent mot de ulike artene av korncystenematode. Korncystenematoden angriper bare grasarter, altså korn og gras.

Ta ut jordprøve etter tresking.

Bekjempelse
Korncystenematodene klekker ca 60-80 % selv om det ikke er vertsplanter til stede, dyrker du annet enn korn og gras vil du derfor raskt redusere angrepet. Bruk av nematoderesistente kornsorter holder nematodeangrepet nede på et lavt nivå. Bare få kornsorter er 100 % resistente, mange av sortene vi kaller resistente vil kunne få noen få cyster på røttene.

Rotgallnematoder (Meloidogyne naasi, M.hapla med flere)

Også rotgallnematoder går inn i røttene på plantene der de sprøyter inn et stoff som får planta til å danne utvekster som eggene til rotgallnematoden kan utvikle seg i.

I Vestfold er det arten M. naasi som er funnet på korn, M.hapla er funnet i gulrot og løk.

Symptomer og diagnose
Symptomene på røttene av rotgallnematoden er lett å gjenkjenne ved at en får uregelmessige klumper, galler, på røttene. Så lenge plantene er i vekst og har friske røtter er gallene lette å se. Når planta er moden vil røttene gå i oppløsning og det vil være vanskelig å oppdage at en har et angrep av denne typen nematode. Når røttene går i oppløsning vil eggene komme ut i jorda fra gallene, de vil da være vanskelig å finne.

Det er viktig å bestemme hvilken art en har angrep av for å kunne gjøre de riktige tiltakene, ta ut prøve av røtter med jord på tidlig, i god tid før modning av planta.

Bekjempelse
Rotgallnematodene angriper mange kulturer og ugras, bekjempelse er derfor en utfordring. M. naasi ser ikke ut til å angripe havre og kløver og belgvekster. Effektiv bekjempelse forutsetter at arten er bestemt.

Fordi rotgallnematodene også kan angripe mange ugrasarter blir ugrasbekjempelse en viktig del av bekjempelsen.

Frittlevende nematoder:

Pratylenchus spp: rotsårnematoder

Tylenchorhynchus spp: stuntnematoder

Trichodorus spp: stubbrotnematoder

De frittlevende nematodene går ikke inn i røttene slik korncystenematoden og rotgallnematoden gjør, men svømmer rundt i jorda og skaffer seg næring ved å suge på røttene. Vi får ikke så typiske symptomer på røttene som for korncystenematode og rotgallnematode, men det vil bli relativt lite finrøtter fordi disse skades av nematodene.

Frittlevende nematoder kan angripe mange forskjellige arter, det gir en stor utfordring når en skal finne et godt vekstskifte for å redusere angrepet.

Det er viktig å ta ut jordprøver for å kunne bestemme hvilke arter som finnes og i hvilke mengder.

Jord- og planteanalyser

Ikke nøl med å sende prøver, nematodeprøver er ofte dyre, men det er raskt å tjene inn kostnadene dersom en kan redusere vekstproblemene. Dessuten vil innsending av prøver vise hvor stort problemer med nematodeskader være og dermed bidra til at det arbeides mer med dette feltet.

For undersøkelse for rotgallnematode må det være med friske røtter med galler. La jorda henge på røttene. Venter en for lenge med å ta ut prøver kan det være vanskelig å finne gallene fordi de går i oppløsning.

Jordprøver skal være på minst 1 liter, ta ut prøvene i utkanten av området med misvekst. Der skaden er så stor at kornet har gått ut vil ikke nematodene kunne overleve og det vil være vanskeligere å finne skadegjøreren der.

Prøven sendes til Planteklinikken hos Bioforsk på Ås, for nematoder brukes det et eget rekvisisjonsskjema: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/48974/Analyserekvisisjon_nematoder.doc

Prøven sendes:

Planteklinikken

Bioforsk Plantehelse

Høgskoleveien 7

1432 Ås

Tlf: 452 11 439

Faks: 64 94 61 10

e-post: planteklinikken@bioforsk.no

Bilder

Korncystenematode, Heterodera avenae m.fl.

Misvekst i havre etter angrep av korncystenematode:

Jorda henger godt på røttene ved angrep av korncystenematode:

  "Knuter" med finrøtter ved nematodeskade på vårhvete, de nye cystene er så vidt synelige som hvite prikker:

Cyster på røttene viser seg som hvite prikker:

Rotgallnematode, Meloidogyne naasi, på korn

Misvekst i vårhvete etter angrep av rotgallnematode:

Gallene viser seg på røttene som små klumper: